Med utgangspunkt i vårt ufullstendige kartmateriale, (det viser seg at det er tilnærmet umulig å få tak i detaljkart over områder som ikke er særlig befolket) har vi allikevel forsøkt å regne ut hvor lange avstander det er snakk om, og det ser ut til at det dreier seg om rundt 8.000 km (+ - )

Vi flyr med sykler og utstyr til byen Irkutsk ved sydenden av verdens vannrikeste innsjø: Baikalsjøen. Sykler så langs vestsiden av sjøen, som inneholder 20% av hele verdens flytende fersk-vannsbeholdning, opplever Buryater-folket, og deres miljø og levesett. Baikals dyreliv er unikt. De fleste arter som lever her finnes kun i dette området. Ferskvannssel, Omul, krepsdyr, fisk, planter osv. Sjøen har tindrende rent vann med klar sikt helt til 12 meters dyp. Etter ca 900 kilometer har vi lagt sjøen bak oss og legger kursen over fjellene og inn på de endeløse permafrostslettene i nord-øst Sibir.

Den første tredjedelen ser ut til å være farbar både for følgebil og syklister.

Den mellomste tredjedelen ser vi frem til med stor spenning. Her er kart-materialet vårt i svært grov målestokk, det viser lite veier i området og her får vi satt vår improvisasjonsevne på prøve.

Den siste tredjedelen har vi litt bedre oversikt over, nemlig Kamchatkahalvøya og ut mot Beringshavet Dette er et område nesten på størrelse med Norge, men det finnes bare 70 mil veier totalt.
Her avslutter vi vår reise i byen Petropavlovsk, og flyr hjem via Vladivostok.